Barneseter: Hva kjennetegner et sikkert valg

Barn er spesielt sårbare i trafikken. Kroppsproporsjonene, den uutviklede muskulaturen og den følsomme ryggraden krever spesialtilpassede sikringssystemer. Vanlige bilbelter er laget for voksne og gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for barn. Vi forklarer hvilke krav et sikkert barnesete må oppfylle, og hva foreldre bør se etter når de velger.

Hvorfor det vanlige bilbeltet ikke er nok for barn

Trepunktsbeltet i bilen er utviklet for voksne kropper. Det går diagonalt over skulder og bryst, samt horisontalt over bekkenet. Ved en kollisjon fordeler det kreftene til de mest stabile delene av kroppen: kragebenet, brystkassen og bekkenbeina. Dette systemet fungerer pålitelig for personer over en viss kroppshøyde, men svikter når det gjelder barn.

Barnekroppen har andre proporsjoner enn en voksen. Hodet er betydelig større og tyngre i forhold til overkroppen, skuldrene er smalere, og bekkenkammen er ennå ikke fullt utviklet. Når et barn sikres med det vanlige bilbeltet, går skulderstroppen ikke over kragebenet, men ofte over halsen.

Ved en kollisjon kan dette føre til alvorlige halsskader. Bekkenbeltet glir over barnets myke mage i stedet for å holdes på plass av bekkenbeina, noe som kan forårsake indre skader.

Barneseter korrigerer disse problemene ved å plassere beltet i riktig posisjon og lede ekstra tilbakeholdskrefter gjennom setets eget beltesystem. De hever barnet slik at bilbeltet får korrekt forløp, og gir sidestøtte samt hodestøtter som er tilpasset barnets anatomi.

Lovkrav og standarder

I Norge gjelder krav om barnesete for alle barn under 135 centimeter. Barn mellom 135 og 150 centimeter skal bruke barnesete eller annet godkjent sikringsutstyr dersom bilbeltet ikke sitter riktig. Hvilken løsning som er best, avhenger av barnets størrelse og vekt.

Barneseter som er godkjent i Europa må ha typegodkjenning etter FN-regulativ nr. 44 eller det nyere FN-regulativ nr. 129. Sistnevnte kalles også i-Size-standarden og stiller høyere krav til sidekollisjonsbeskyttelse. Godkjenningsnummeret finnes på en oransje etikett på setet. Seter uten dette godkjenningsmerket er ikke tillatt å bruke i offentlig trafikk.

i-Size-regelverket baserer seg på barnets kroppshøyde, mens den eldre standarden bruker vekt som inndelingskriterium. Begge systemene har sin berettigelse, men den høydebaserte inndelingen ligger nærmere de faktiske beskyttelseskravene. Kroppshøyden avgjør hvordan beltet ligger på barnet og hvilken seteskall som har riktig form.

Typer og deres egenskaper

Utvalget av barneseter kan virke forvirrende ved første øyekast. I hovedsak kan man skille mellom tre grunntyper, som hver er utformet for ulike alderstrinn og kroppsstørrelser. Forståelse av disse kategoriene gjør valget betydelig enklere.

Babyseter er beregnet på spedbarn og småbarn opptil cirka 15 måneder. De monteres mot kjøreretningen, noe som beskytter babyens sårbare nakkevirvelsøyle ved en frontkollisjon. Bakovervendt posisjon fordeler kollisjonskreftene over hele barnets rygg, i stedet for å konsentrere dem på nakken. Babyseter har integrerte seler som holder barnet på plass i setet.

Småbarnseter bygger videre på babysetene og brukes for barn fra omtrent ett år til fire år. Også disse kan monteres bakovervendt, noe eksperter anbefaler for barn opp til minst to år. Med økende alder er imidlertid også forovervendt montering mulig. Disse setene har enten integrerte seler eller alternativt en fangpute som plasseres foran barnet og tar opp kreftene ved en kollisjon.

Setelift med ryggstøtte og hodestøtte er beregnet på større barn som allerede kan bruke bilbeltet. Setet hever barnet og fører beltet i korrekt posisjon. Ryggstøtten gir sidestøtte, og hodestøtten beskytter ved sidekollisjon. Enkle setelift uten ryggstøtte er riktignok godkjent, men gir betydelig mindre beskyttelse og bør bare betraktes som en nødløsning.

Sammenligning av festesystemer

Forbindelsen mellom barnesete og kjøretøy er en kritisk sikkerhetsfaktor. To festesystemer har etablert seg: sikring med bilbeltet og Isofix-systemet. Begge kan gi sikre resultater, men skiller seg i håndtering og feilmuligheter.

Festing med bilbeltet er den mest universelle metoden og fungerer i nesten alle kjøretøy. Sikkerhetbeltet tres gjennom angitte føringer på barnesetet og holder dette på plass. Ulempen ligger i monteringens kompleksitet. Studier viser at en betydelig andel av beltfestede barneseter er feil montert. Et for løst spent belte, en vridd belteføring eller feil føring gjennom holderne reduserer beskyttelseseffekten betydelig.

Isofix-systemet forbinder barnesetet direkte med bilkarosseriet via standardiserte metallbøyler. Forbindelsen er stiv og kan kontrolleres ved hørbar innklikking. Feilmonteringer er betydelig sjeldnere med Isofix, siden systemet i stor grad er selvforklarende. Kjøretøyet må imidlertid ha tilsvarende Isofix-festepunkter, noe som ikke alltid er tilfelle i eldre modeller.

En ekstra støttefot eller en Top-Tether-stropp forbedrer stabiliteten for begge systemene. Støttefoten støtter seg mot kjøretøygulvet og forhindrer at setet vipper fremover. Top-Tether er en stropp som går fra øvre del av barnestets rygg til et festepunkt bak baksetet. Begge tiltakene reduserer barnestets fremoverforskyvning ved en kollisjon og forbedrer dermed beskyttelsen.

Sidekollisjonsbeskyttelse som kritisk egenskap

Frontalkollisjoner får mest oppmerksomhet i offentligheten, men sidekollisjoner er statistisk sett farligere. Deformasjonssonen på bilens sider er betydelig mindre enn foran, og passasjerene befinner seg nærmere kollisjonspunktet. For barn i barneseter er sidekollisjonsbeskyttelse derfor et vesentlig sikkerhetstrekk.

Effektiv sidekollisjonsbeskyttelse består av flere komponenter. Seteskallet bør være laget av energiabsorberende materiale som tar opp deler av kreftene ved en kollisjon. Sidebeskyttere i hode- og skulderområdet holder barnets kropp i setets beskyttelsessone og forhindrer at hodet slår mot bildøren eller vinduet.

i-Size-standarden krever obligatoriske tester for sidekollisjonsbeskyttelse, mens det eldre FN-regulativ nr. 44 ikke stiller dette kravet. Ved valg av barnesete er det derfor lurt å se på testresultater fra uavhengige testorganisasjoner. Disse gjennomfører egne sidekollisjonsprøver og vurderer beskyttelseseffekten til de testede modellene.

Riktig innstilling og bruk

Et barnesete av høy kvalitet gir full beskyttelse bare ved korrekt innstilling og bruk. Selv små avvik kan påvirke sikkerheten betydelig. De viktigste innstillingene gjelder selebøyle, selestramming og setelift.

Høyden på selesystemet bør ved bakovervendte seter være i skulderhøyde eller litt under. Ved forovervendte seter er optimal posisjon i skulderhøyde eller like over. Går selen for lavt, gir den ikke tilstrekkelig tilbakehold. Går den for høyt, kan den gli av skulderpartiet ved en kollisjon.

Selestrammingen er et ofte forsømt aspekt. Selen bør ligge stramt mot barnets kropp uten å skjære inn. En gammel tommelfingerregel sier at det ikke skal være plass til mer enn én flat finger mellom sele og kropp. For løst spente seler tillater barnet overdreven fremoverforskyvning ved en kollisjon, noe som øker skaderisikoen betydelig.

Setevinkelen spiller særlig en rolle for spedbarn. Babyseter bør vinkles slik at barnets hode ikke faller fremover og luftveiene ikke klemmes. Mange modeller har vinkelindikatorer som signaliserer korrekt posisjon. Med økende alder og bedre hodekontroll kan vinkelen stilles brattere.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

De allerede nevnte feilkildene ved montering og innstilling suppleres av andre typiske bruksfeil. Bruk av tykke vinterjakker under selen er et utbredt problem i den kalde årstiden. Det vatterte tøyet komprimeres ved en kollisjon, slik at selen mister spenningen og barnet ikke lenger holdes tilstrekkelig tilbake. Løsningen er å ta av jakken og i stedet varme barnet med et teppe som legges over den stramme selen.

En annen vanlig feil er bruk av uegnede seter. Et barnesete som ikke lenger passer for barnets alder eller størrelse, gir ikke den tiltenkte beskyttelsen. Det samme gjelder seter som brukes videre etter en ulykke. Selv om det ikke er synlige skader utvendig, kan materialene være svekket av belastningen. Etter en ulykke bør barnesetet alltid byttes ut.

Til slutt fortjener regelmessig kontroll av setet oppmerksomhet. Innstillingene som var korrekte for en seks måneder gammel baby, passer ikke lenger for en ettåring. Med barnets vekst må selehøyde og eventuelt seteskall justeres. En månedlig kontroll av innstillingene er en fornuftig rytme for å holde tritt med veksten.